Mellom nærhet og distanse: Forskerrollen og skygging som metode i den mangfoldige barnehagen

Abstract

I denne artikkelen utforsker jeg hvordan jeg som etnisk norsk forsker og barnehagelærer navigerer mellom nærhet og distanse til aktører og felt, når jeg anvender skygging som metode i studier av mangfoldsledelse i barnehagen. Utfordringen jeg identifiserer i artikkelen dreier seg blant annet om hvordan nærheten til aktører med tilsvarende utdanning og erfaring som meg selv kan oppleves, og hvordan denne nærheten kan innebære en overidentifisering med aktørene. Manglende opplevelse av nærhet til aktørene, som i møte med ulike kulturer, religioner og språk, kan på sin side medføre en opplevelse av distanse. I skygging som metode bruker jeg interseksjonalitet som et skjerpet analytisk blikk, og utforsker hvordan jeg som forsker kan bli mer oppmerksom på ulike maktforhold og majoritetsprivilegier i hverdagslig praksis i barnehagen.

ENGLISH ABSTRACT

Between Closeness and Distance: The Researcher Role and Shadowing as Method in a Diverse ECEC Context

In this article, I explore how I, as an ethnic Norwegian researcher and ECEC teacher navigate between closeness and distance to actors and field, when I use shadowing as a method in studies of diversity leadership in a ECEC context. The challenge I identify in the article concerns, among other things, how closeness to actors with similar education and experience as myself can be experienced, and how this experience of closeness can involve an over-identification with the actors. A lack of closeness to the actors through different cultures, religions and languages can in turn lead to an experience of distance. In shadowing as a method, I use intersectionality as a sharpened analytical glance and explore how I can become more aware of different power relations and majority privileges as a researcher in everyday practice in a ECEC context.